Det er ingen tvil om at noen typer mat har en veldig høy smaksbelønning og kan fremkalle avhengighetsliknende atferd hos noen mennesker. Allikevel tenker jeg at man burde passe på bruken av ordet avhengighet dersom man skal formidle informasjon om kosthold og ernæring. Dette innlegget tar spesifikt for seg sammenligningen av sukker med kokain eller andre narkotiske stoffer.
Dopamin
Dopamin gjør at belønningssenteret i hjernen fyres opp, og kokain fører til at suprafysiologiske mengder dopamin utskilles. Dette anses å være hovedmekanismen bak kokainavhengighet.
I dyrestudier hvor rotter står fritt til å velge mellom kokain eller sukkervann, ser vi at de fleste rottene velger sukkervann. Dette er også observert når man sammenligner sukkervann og andre søtningsmidler mot ulike narkotiske stoffer slik som heroin og metamfetamin (1). Betyr dette at sukker er like ille som kokain eller andre narkotiske stoffer?
Forsinket belønning
Belønningseffekten fra sukker og andre søtningsstoffer inntreffer mellom 30 til 60 ganger raskere enn belønningseffekten fra kokain. Den maksimal effekten er oppnådd etter 2 sekunder for sukker og 60 sekunder for kokain.
I en studie av Canchy og kolleger (2) ble det vist at ved å forlenge belønningstiden for sukker – ved å øke tiden fra rottene velger sukker og til det blir tilgjengelig – valgte rottene i økende grad kokain fremfor sukker. Når belønningstiden mellom kokain og sukker ble likt matchet på 60 sekunder, valgte de fleste av rottene kokain. Dette tyder på at rottene heller velger en rask og kraftig belønning fremfor en forsinket men kraftigere belønning.
Overførbarhet til mennesker
Mus som handler på instinkt og innlært atferd kan ikke sammenlignes med mennesker, hvor langt flere faktorer er med på å påvirke valgene som blir tatt. Det er også fysiologiske forskjeller imellom metabolismen hos mennesker og rotter som gjør at funn i disse studiene ikke kan ekstrapoleres uten videre. Både hos rotter og andre dyr, slik som aper, er det vist at kokain ser ut til å være mindre potent enn hos mennesker (3).
I noen studier blir rotter sultet og gitt periodevis tilgang på sukker, og man kan da fremkalle en atferd som har flere overlappende trekk med det vi anser for å være ekte avhengighet. Dette lar seg derimot heller ikke overføre til mennesker, hvor man ser at matvarer med størst evne til å fremkalle avhengighetsliknende atferd er matvarer med en kombinasjon av sukker, salt, fett og andre smaksforsterkere, men heller ikke da er effekten like potent som ved stoffbruk (4, 5).
Referanser
- Samaha A-N. Sugar now or cocaine later? Neuropsychopharmacology. 2021 Jan;46(2):271–2.
- Canchy L, Girardeau P, Durand A, Vouillac-Mendoza C, Ahmed SH. Pharmacokinetics trumps pharmacodynamics during cocaine choice: a reconciliation with the dopamine hypothesis of addiction. Neuropsychopharmacology. 2021 Jan;46(2):288–96.
- Kearns DN, Gomez-Serrano MA, Tunstall BJ. A review of preclinical research demonstrating that drug and non-drug reinforcers differentially affect behavior. Curr Drug Abuse Rev. 2011 Dec;4(4):261–9.
- Gordon EL, Ariel-Donges AH, Bauman V, Merlo LJ. What Is the Evidence for ‘Food Addiction?’ A Systematic Review. Nutrients. 2018 Apr 12;10(4):E477.
- Hone-Blanchet A, Fecteau S. Overlap of food addiction and substance use disorders definitions: Analysis of animal and human studies. Neuropharmacology. 2014 Oct 1;85:81–90.