Har offentlige kostråd skylden for fedmeepidemien i Norge eller resten av den vestlige verden? Det er i hvert fall inntrykket man får av mange synlige profiler i ernæringsmiljøet.
Helt overordnet, så er offentlige kostråd svært like over hele verden, nettopp fordi systematisk gjennomgang av all tilgjengelig forskning fører frem til samme resultat, med litt variasjon i tolkning. Matvanene våre derimot, blir i stor grad styrt av andre faktorer slik som personlig økonomi, utdannelse, kultur og ikke minst matmiljø.
Det kreves altså en god dose mental gymnastikk og konfirmasjonsbias for å skulle klare å tilskrive fedmeepidemien til offentlige kostråd, samt å skulle bortforklare dette for land hvor forekomsten av fedme er mye lavere til tross for nesten identiske kostråd. Effekten av å bli gitt kostråd er forøvrig ikke det samme som å følge dem.
Uansett er det interessant å ta en nærmere titt på hvordan kostrådene kan variere mellom ulike land, selv om anbefalingene rundt frukt, grønnsaker, fullkorn og fisk er røde tråder som er gjennomgående i så og si alle land.
- Meieriprodukter – Kategoriseres ofte som en egen gruppe med spesifikke anbefalinger hos land i Europa, Nord-Amerika og Midt-Østen. Nevnes generelt som kilde til protein i de fleste land (75%).
- Fett – Ikke alle land skiller mellom ulike typer fett i sine generelle anbefalinger, men i land som ganske nylig har oppdatert sine kostråd er det nå et økt fokus på dette.
- Nøtter – 36% av land anbefaler nøtter og frø som kilder til protein, mens 23% av land kategoriserer disse sammen med fett slik at budskapet kan bli mer utydelig.
- Bærekraft – De fleste kostråd har ikke tatt med bærekraft i sine vurderinger. Hos land som utarbeider nye kostråd, slik som Norge, blir dette nå inkludert.
- Kjøtt – Noen land gir mer spesifikke råd rundt å spise kjøtt, og årsaken til dette forklares godt av Herforth og kolleger:
«In some populations, like in Guatemala where meat is consumed at low levels among the most nutritionally vulnerable, the purpose of the recommendation to include meat consumption is to avoid anemia (28). This is in contrast to the Netherlands, for example, where in the majority of the population meat is consumed at high levels that can exceed limits recommended by international organizations (29, 30) and that pose risks to public health and environmental sustainability (31). In countries where there is a significant segment of the population vulnerable to undernutrition, it is important that recommendations for meat are presented in terms of moderate consumption, to guard against a swing from low consumption to excessive consumption, as is sometimes observed in the nutrition transition.» (1)
Referanser
- Herforth A, Arimond M, Álvarez-Sánchez C, Coates J, Christianson K, Muehlhoff E. A Global Review of Food-Based Dietary Guidelines. Adv Nutr. 2019 Jul 1;10(4):590-605. doi: 10.1093/advances/nmy130. Erratum in: Adv Nutr. 2019 Jul 1;10(4):730. PMID: 31041447; PMCID: PMC6628851.
- Obesity – adult prevalence rate 2016. https://www.cia.gov/the-world- factbook/field/obesity-adult-prevalence-rate/country-comparison